Brasil

Brasil er det klart største tropiske skoglandet i verden. En tredjedel av verdens gjenværende regnskog befinner seg i Brasil, og den brasilianske delen av Amazonas dekker et område større enn India.

For å løse den globale klimakrisen og beskytte de som bor i og nær skogen, er det helt avgjørende å stanse avskogingen i Amazonas. Etter mange år med urovekkende store skogtap, innførte Brasil i 2004 en omfattende strategi for å redusere avskogingen. Strategien hadde umiddelbar virkning. Derfor inngikk Norge et skogpartnerskap med Brasil i 2008.

Store områder er omgjort til verneområder.  Flere hundre urfolkområder har også blitt vernet. Det har bremset avskogingen betraktelig.

I perioden 1978–2010 ble et skogområde på over 550 000 km² ødelagt. Det tilsvarer størrelsen på Frankrike. Innen 2017 var årlig avskoging en tredjedel av det den pleide å være et tiår tidligere, takket være strenge tiltak fra Brasils myndigheter.

Karbonopptaket i disse skogene var imidlertid mye høyere før enn det er i dag. Nyere studier har vist at mesteparten av regnskogen har beholdt evnen til å absorbere store mengder karbon, men at avskogede eller forringede områder ser ut til å ha mistet evnen til karbonlagring. Forskere er også bekymret over at disse skogene innen få tiår kan begynne å avgi karbon. Det vil bety at regnskogen i Amazonas vil bli omdannet fra et karbonlager til en karbonkilde, noe som vil fremskynde klimaendringene ytterligere. Det er derfor svært viktig for kampen mot klimaendringer at regnskogen i Amazonas bevares.

Amazonasregnskogen er hjem til minst 10 % av verdens kjente biologiske mangfold.
Amazonas’ planter, fugler, pattedyr og fisk er en kilde til mat og naturressurser for menneskene som bor i og nær skogen. Men Amazonas’ enorme biome er også en genbank for resten av verden.  Hvis skogen forsvinner, vil mange av artene dø ut.

Halvparten av alt regn som faller i Amazonas kommer fra skyer som har blåst innover i landet fra Atlanterhavet.  Den andre halvparten kommer fra selve plantene og trærne, gjennom utveksling av vanndamp med atmosfæren.  Dette er viktig for regnmønstrene i Brasil og i hele regionen.

Mer enn 2 millioner tilhører ulike grupper urfolk.  I Brasils grunnlov fra 1988 er det fastslått at omtrent en fjerdedel av Amazonasbassenget skal være territorier for Brasils urfolk.  Studier har vist at urfolksterritorier og nasjonalparker er med på å bremse avskogingen.

Mesteparten av avskogingen i Amazonas skyldes utvikling av industrielt jordbruk i stor skala, som for eksempel kvegbeite og produksjon av soyabønner, papir og papirmasse.

Andre årsaker til avskoging av store områder er gruvedrift, bygging av demninger og utvikling av nye bosettinger. Veibygging har åpnet opp avsidesliggende områder for ulovlig hogst og landspekulanter.

Norges klima- og skogsamarbeid med Brasil

I 2008 dannet Norge og Brasil et klima- og skogsamarbeid ved å inngå en intensjonsavtale. Norge lovet å bidra med inntil 1 milliard amerikanske dollar til Amazonasfondet frem til 2015, dersom Brasil lyktes med å begrense avskogingen. I 2009 lanserte Brasil nye mål om å redusere klimagassutslippene fra avskoging med 80 prosent innen 2020.

I perioden 1996–2005 utgjorde den årlige avskogingen i Amazonas 19 600 kvadratkilometer. I årene som fulgte, fra 2009–2018, var det årlige avskogingsnivået kun en tredjedel av dette.

I 2015 ble Norges milliardløfte innfridd, og på FNs klimatoppmøte i Paris i november 2015 kunngjorde Brasil og Norge at landene hadde besluttet å utvide partnerskapet frem til 2020. Det resultatbaserte partnerskapet bygger på Brasils styrkede ambisjon om å redusere avskoging og skogforringelse.

I 2018 hadde Brasil mottatt til sammen nesten 8,4 milliarder norske kroner (tilsvarende ca. 900 millioner amerikanske dollar) for sine utslippsreduksjoner fra avskoging.

Midlene går i hovedsak til Amazonasfondet, som er utviklet og styrt av Brasil. Formålet med fondet er å forvalte og distribuere støtte til bærekraftig utvikling, redusere avskoging og styrke livsgrunnlaget for urfolk og lokalbefolkningen i Amazonasregionen. Fondet forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES, og Norge er med i fondets styringsgruppe.

Norge betaler kun dersom Brasil faktisk reduserer avskogingen. Midlene brukes til å samfinansiere Brasils handlingsplan for videre utslippsreduksjoner gjennom bidrag til Amazonasfondet.

I september 2009 møttes daværende statsminister Jens Stoltenberg, miljøvernminister Erik Solheim og hans brasilianske motpart Carlos Minc i Brasilia hvor de inngikk intensjonsavtalen som la grunnlaget for klima- og skogpartnerskapet mellom de to landene.

Hva har pengene til Amazonasfondet gått til?

• Beskyttelse av 96 urfolkterritorier, og støtte til urfolk i Brasil til bærekraftig forvaltning av skogene.
• Beskyttelse av nasjonalparker som dekker 1 million kvadratkilometer med regnskog. Det tilsvarer et område like stort som Tyskland, Norge og Finland til sammen.
• Registrering av eiendommer i miljøregisteret (CAR). Registrering av eiendommer er nødvendig for å kunne vite hvem som er ansvarlig for ulovlig avskoging.
• Rettshåndhevelse og støtte til det brasilianske miljøpolitiet IBAMAs arbeid.
• Tiltak mot skogbrann.

Siden Brasil innførte skogreformene for omtrent 15 år siden, har landet redusert CO²-utslippene fra avskoging med 5 milliarder tonn. Det er omtrent like mye som Norge slipper ut på 70 år.  Dette er kanskje det største enkeltstående klimatiltaket i verden. Fra 2009 har Norge betalt for cirka 5 % av disse resultatene.

En ny politikk

I begynnelsen av 2019 bestemte den nye regjeringen i Brasil seg for å ensidig endre styringsstrukturen i Amazonasfondet. Brasil brøt dermed avtalen landet hadde inngått med Norge. Samtidig har Brasil gjort en betydelig svakere innsats for å overholde brasiliansk skoglovgivning. Det har ført til rask økning i avskogingen.

I juni 2019 bestemte Norge seg for å midlertidig stanse utbetalingene til Amazonasfondet. Det vil ikke bli foretatt nye utbetalinger før den brasilianske regjeringen på ny viser at de ønsker å redusere avskogingen, og gjenopprette den tidligere styringsstrukturen i fondet.

Avskogingstall fra mars 2020 viser at avskogingen i Amazonas har økt betydelig siden disse endringene ble innført.

Dialogen mellom de to landene fortsetter.