Etiopia

Ifølge FN øker befolkningen i Etiopia med én person hvert 12. sekund. Det betyr at presset på skogene, biologisk mangfold og vann er enormt. Likevel har Etiopia ambisiøse planer om å omdanne landet fra et lavinntekts- til et mellominntektsland, uten å utarme naturressursene og uten økte klimautslipp.

Men de siste tiårene har tørke og humanitære kriser rammet Etiopia med urovekkende jevne mellomrom. Når klimaendringene rammer for alvor, vil Etiopia ligge i frontlinjen.

Mange av planteartene som brukes i både tradisjonell og vestlig medisin finnes i Etiopia. De brukes til å kurere infeksjoner og betennelse, i kampen mot kreft og til å lindre smerter. De har også mange andre helsebringende egenskaper.

Her lever et titalls pattedyr, hundrevis av fugler og tusenvis av krypdyr som ikke finnes noe annet sted på kloden. Skogene er også hjem til Arabica-kaffe. De er en kilde til mat, ved, vann og skygge for menneskene som bor der. Økoregionen Bale sørøst i landet fungerer som det viktigste vanntårnet for millioner av mennesker i Etiopia, Somalia og Nord-Kenya.

Uten skogene er det fare for at regnmønstrene i fjellene vil endre seg drastisk, og for at det lokale klimaet i lavtliggende områder vil endre seg fra et relativt temperert og behagelig klima til et brennvarmt, tørt og ubeboelig klima.

For hundre år siden var 1/3 av Etiopia dekket av skog. I dag utgjør skogdekket kun 15 % eller 170,000 km2 av landets samlede landmasse. Skogen som står igjen er under enormt press, og umiddelbare tiltak er nødvendig for å berge den.

Småskala landbrukere i Etiopia har ryddet skog i flere tiår for å dyrke mat til sitt livsopphold. De har samlet ved, brent kull og hogget ned trær for å bygge hus. Landets enorme kvegbestand, den femte største i verden, beiter i hovedsak fritt. Det forstyrrer skogen ytterligere og hindrer skogen fra å vokse til igjen.

I tillegg har veibygging og bygging av jernbane og demninger, gradvis ført til nedhogging av de etiopiske skogene.

Etiopias grønne utviklingsstrategi (Climate Resilience Green Economy Strategy – CRGE) inneholder en plan som skal redusere klimautslippene med 64 %, i forhold til «forretning som vanlig.» En forventer at skogsektoren vil stå for over halvparten av utslippsreduksjonene.

Etiopia planlegger å doble skogdekket i landet innen 2030, fra cirka 15 % til 30 %. Det innebære å plante 150 000 km2 skog, tilsvarende størrelsen på Nepal. Etiopia planlegger også å beskytte all gjenværende naturskog.

Norges klima- og skogsamarbeid med Etiopia

I 2011 besluttet Norge seg for å støtte Etiopias ambisiøse CRGE-strategi. Norge forpliktet seg til å utbetale 60 millioner amerikanske dollar årlig til skogs-, energi- og landbrukssektoren.

I 2013 inngikk de to landene en REDD+-partnerskapsavtale der Norge forpliktet seg til å støtte Etiopias innsats for å redusere klimautslippene fra avskoging og skogforringelse. I første fase av REDD+-partnerskapet bidro Norge med rundt 10 millioner amerikanske dollar til forberedelsene til Etiopias innføring av REDD+.

I 2017 inngikk Norge og Etiopia en avtale verdt 80 millioner dollar, eller 600 millioner kroner, til innføring av REDD+ Investment Plan. Pengene kanaliseres hovedsakelig gjennom Etiopias nasjonale klimafond CRGE Facility.

Norge bidrar også med direkte støtte til flere sivile samfunnsorganisasjoner i Etiopia. Disse organisasjonene arbeider for å bidra til den etiopiske regjeringens planer om å redusere avskoging og skogforringelse, og gjenoppbygge tapt skogdekke.

Gjennom BioCarbon Fund, et multilateralt fond som støttes av givermyndigheter og forvaltes av Verdensbanken, støtter Norge landskapsprogrammet Oromia Forested Landscape Program.