Peru

Peru har verdens fjerde største regnskog. Den dekker et område større enn hele Frankrike.  Takket være disse skogene er Peru et av landene i verden med størst biologisk mangfold, og én av ti av alle plantearter i verden finnes her. Bare Brasil har en større andel av Amazonasregnskogen.

I perioden 2001–2018 mistet Peru et skogområde på størrelse med halve Nederland. Avskogingen nådde en topp i 2014, da 177 566 hektar ble hogget ned. Etter 2014 har avskogingen avtatt noe.

Landet er hjem til et utallig antall endemiske plante- og dyrearter.

Med sine mangfoldige økosystemer, plante- og dyreliv, har Peru flest sommerfuglarter i hele verden, og tredje flest fuglearter.

Perus urfolk spiller en sentral rolle i skogbevaringen. Mange steder står imidlertid urfolksområder i fare for å bli overtatt av utenforstående parter, som ulovlige tømmerhoggere.

Ifølge FN er urfolkssamfunn og miljøforkjempere de mest utsatte gruppene forkjempere i Peru. Flere stammer i den peruanske regnskogen lever i frivillig isolasjon. I dag finnes det fem urfolksterritorier for urfolk som ikke har kontakt med verden utenfor. Territoriene dekker et område på​28 000 km2. Peru har planer om å opprette flere nye territorier, som vil dekke mer enn 40 000 km2.

I perioden 2008–2017 forekom avskogingen i områder uten klart definerte landrettigheter. De fleste områdene som ryddes er mindre enn 5 hektar. Slik avskoging skjer ofte fordi små og mellomstore bønder dyrker jorda.

Blant de underliggende årsakene er et svakt styresett, fattigdom, migrasjon, lite effektiv arealbruk, lav landbruksproduksjon og begrenset tilgang til kreditt, samt at den økonomiske verdien av skogen oppfattes som lav.

For å takle disse utfordringene og forhindre en overhengende fare for at skogene i fremtiden blir omdannet til landbruk i stor skala, har Peru forpliktet seg til å innføre en rekke tiltak som skal endre arealbruken i Amazonas. Blant tiltakene er landbruk med lave karbonutslipp og bærekraftig skogbruk.

Samarbeid med Norge og Tyskland

I 2014 signerte Peru, Tyskland og Norge en felles intensjonsavtale om å støtte Perus arbeid for å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse i den peruanske delen av Amazonasregnskogen. På det tidspunktet tok Peru sikte på å innføre tiltak for å redusere avskoging, gjøre skog- og landbrukssektoren klimanøytral innen 2021, og anerkjenne urfolks krav til millioner av hektar med landområder. Norge på sin side lovet å betale opptil 250 millioner dollar for verifiserte resultater i perioden frem til 2020.

• Les den felles intensjonsavtalen her.

Samarbeidet gir resultater

Etter flere forsinkelser har klima- og skogsamarbeidet nylig fått et nytt momentum. En handlingsplan er godkjent på tvers av departementene for gjennomføring av Perus planer, og tiltak for å bremse avskogingen er innført i flere områder.

• I perioden 2014–2018 beskyttet Peru mer enn 40 000 km2 skogland under ulike verneregimer. Et av tiltakene innebar opprettelse av to nasjonalparker på henholdsvis 13 500 km2 (Sierra del Divisor) og 8 000 km2 (Yaguas).
• Siden 2014 har urfolk fått landrettigheter til til sammen 10 000 km2.
• I 2019 lanserte regjeringen i Peru en storstilt kampanje mot ulovlig gruvedrift i Amazonas-fylket Madre de Dios. I denne regionen er gruvedrift hovedårsak til avskoging. Etter dette ble avskogingen i området betydelig redusert.
• I 2019 ble Peru medlem av skogalliansen Tropical Forest Alliance (TFA), og samme år ble en nasjonal offentlig-privat allianse opprettet for å fremme avskogingsfri produksjon, med fokus på verdikjedene for kaffe, kakao, palmeolje og storfekjøtt.
• Et område på 20 000 km2 er nå tatt med i Perus program for skogvern, et nasjonalt program for betaling for økosystemtjenester der urfolk mottar betaling for å ta vare på skogen i sine områder.