Kongobassenget

I hjertet av Afrika ligger verdens nest største regnskog, regnskogen i Kongobassenget. Regnskogen omgir det mektige Kongovassdraget, som myldrer av unike dyre- og plantearter. For å unngå global oppvarming er det svært viktig at denne regnskogen beskyttes

 
Fakta om Kongobassenget og CAFI

I hjertet av Afrika ligger verdens nest største regnskog, regnskogen i Kongobassenget. Regnskogen omgir det mektige Kongovassdraget, som myldrer av unike dyre- og plantearter. For å unngå global oppvarming er det svært viktig at denne regnskogen beskyttes.

I 2015 inngikk seks Sentral-Afrikanske land – Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Republikken Ekvatorial-Guinea, Gabon og Republikken Kongo avtale med en gruppe donorland om å samarbeide om å beskytte regnskogen i Kongobassenget.

Initiativet fikk navnet Central African Forest Initiative (CAFI), og er det største internasjonale samarbeidet som er inngått for å beskytte Kongobassenget. Målet med initiativet er å opprettholde verdien av skogene i regionen, begrense klimaendringer, redusere fattigdom og fremme bærekraftig utvikling. Donorgruppen har gradvis blitt utvidet og inkluderer i dag Belgia, EU, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Republikken Korea og Storbritannia.

 

Regnskogen er på samme størrelse som India, eller ti ganger så stor som Tyskland, og dekker 3,3 millioner km2.

Omtrent to tredjedeler av regnskogen ligger i DR Kongo. Den er en kilde til mat, ved, vann og skygge.

Det minste landet er Ekvatorial-Guinea. Det er på størrelse med Albania. Landet har en befolkning på kun 1,3 millioner mennesker, og et årlig BNP på 22 700 dollar pr. innbygger.

Det største landet, DR Kongo, tilsvarer Den europeiske union i geografisk utstrekning. Landet har en befolkning på nesten 90 millioner. Innbyggerne har en gjennomsnittsinntekt på kun 767 amerikanske dollar i året, eller to dollar om dagen.

Like viktig er store mengder torvmyr.  Disse karbonrike, tykke lagene med organisk jord har blitt dannet over millioner av år i hele regionen.

Nylig ble et sammenhengende torvmyrområde oppdaget i elvebassenget i Kongo, mellom DR Kongo og republikken Kongo. En anslår at det ligger lagret rundt 30 gigatonn CO2 i dette torvmyrområdet.

Lavlandsgorilla, bonobo (dvergsjimpanse), skogselefant, okapi (skogsjiraff), og den praktfulle kongopåfuglen, er noen av artene.

Det finnes så mange som 10 000 plantearter her, blant dem er 3000 stedegne. Det er 600 trearter, 1000 fuglearter, 900 arter sommerfugler, 280 arter krypdyr og 400 arter pattedyr.

På et kontinent med enorme ørkenområder, som Saharaørkenen og stadige tørkeperioder i det tørre savanneområdet Sahel, er avskoging av regnskogen og påfølgende regnmangel, svært urovekkende.

Hvilke konsekvenser det vil ha for matproduksjon, sosial og politisk stabilitet og migrasjon, er ikke kjent.

Avskoging

Avskogingen i Kongobassenget er i rask endring.  I 2017 forsvant et tredekket område på 18 000 km2, ifølge nylige satellittdata. Det tilsvarer mer enn 7000 fotballbaner hver eneste dag. Det meste av avskogingen skjer i DR Kongo.

I regionen som helhet har en studie fra universitetet i Maryland vist at småskala jordbruk der skogen hugges og brennes, utgjør 84 prosent av avskogingen, mens tømmerhogst utgjør 10 prosent.

Til slutt kan det nevnes at også gruvedrift er en viktig årsak til avskoging i noen deler av Kongobassenget.

 

Republikken Kongo og Gabon er oljenasjoner. DR Kongo er avhengig av utvinning av mineraler. Verdensmarkedet har stort behov for kopper, koltan og kobolt for å produsere alt fra smarttelefoner til batterier til el-biler, alle produkter i den grønne økonomien.

Likevel rammes befolkningen i regionen av fattigdom, forskjellsbehandling og matusikkerhet.

Et svakt styresett og svake institusjoner og infrastruktur gjør det vanskelig å håndtere disse utfordringene på en god måte.

For å stanse avskogingen i Sentral-Afrika kreves det bedre skogforvaltning, massiv innsats for investering i fattigdomsbekjempelse, rettighetsbasert familieplanlegging (DRC) og en bærekraftig utvikling som gagner mennesker og miljøet.

Nasjonale mål

Samtlige land i Kongobassenget har en generell målsetting om å stabilisere naturskogdekket. DR Kongo har forpliktet seg til å gjøre dette innen 2030. Gabon har forpliktet seg til å bevare 98 % av det nåværende skogdekket. Det vil imidlertid være vanskelig å oppfylle disse forpliktelsene uten støtte fra resten av verden.

 

Samarbeidet med CAFI

CAFI finansierer programmer som retter tiltak mot drivkreftene bak avskogingen.  CAFI støtter nøkkelreformer forbundet med planlegging av arealbruk, bærekraftig jordbruk og forvaltning av landområder og energi. Partnerskapet støtter også det sivile samfunnet og urfolk. Programmene er basert på nasjonale investeringsplaner.

Norges støtte kanaliseres gjennom fondet CAFI Trust Fund.  Fondet forvaltes av FN i New York.  Programmene iverksettes av Verdensbanken, FNs organer og flere andre akkrediterte organer.  Internasjonale frivillige organisasjoner kan kun motta støtte basert på risikovurderinger.  Ingen midler overføres via statskontoer.

Norge har i perioden 2015-2021 utbetalt 2 638 millioner kroner til CAFI.

 

Resultater

Norsk støtte har bidratt til utarbeiding av nasjonale REDD+-strategier og ambisiøse investeringsplaner i Gabon og DRC.

I DRC har norsk støtte bidratt til opprettelsen av flere programmer:

  • Nasjonalt REDD-fond i regi av Finansdepartementet
  • Teknisk støttegruppe for planlegging av arealbruk
  • Kommisjon for reform av forvaltning av landområder, for å utarbeide regler og retningslinjer for eiendomsbesittelse
  • Programmer for å øke kunnskapen om bærekraftig bruk av naturressurser og bærekraftig jord- og skogbruk i distrikter med stor avskoging.
  • Opprettelse av nasjonale referansenivåer for skogutslipp i DRC og rapportering til Klimakommisjonen.