Norges klima- og skoginitiativ (NICFI) har som overordnet mål å bidra til redusere og reversere tap av tropisk skog for å tilrettelegge for et stabilt klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. For å lykkes med dette må vi skape et nytt forhold mellom mennesket og naturen. Vi må endre verdens matsystem og den globale råvarehandelen.

Med internasjonal støtte må land med tropisk skog forbedre sitt arealbruk, og tilrettelegge for en produktiv landbruksøkonomi uten avskoging. Samtidig må globale råvaremarkeder som er pådrivere for avskoging, støtte landenes innsats ved å skape økt etterspørsel etter bærekraftige produkter.

NICFI kan kun lykkes som del av en verdensomspennende bevegelse som knytter sammen styresmakter, næringsliv, urfolk og sivilsamfunn. Vårt mandat er å være ambisiøse, og ta kalkulerte risikoer. Vi vil nok ikke lykkes med alle våre partnerskap, men porteføljen vår som helhet vil skape viktige gjennombrudd.

Mange utviklingsland med tropisk skog har satt i gang viktige reformer for å forbedre styresmaktenes arealbruk. Reformene skal hindre skogødeleggelser, samtidig som de skal øke mat- og råvareproduksjonen og bidra til å oppfylle nasjonale utviklingsmål. De gode nyhetene er at i de fleste skoglandene er det betydelig potensial for å bedre skogforvaltningen ved å gjøre områder utenfor skogene tilgjengelige for investering, og ved å øke avkastningen fra eksisterende gårder. Avskoging fremmer sjelden nasjonale eller regionale samfunnsinteresser.

 

NICFIs STRATEGI

NICFI er kanskje best kjent for sitt omfattende og resultatbaserte bilaterale partnerskap med viktige skogland, der vi betaler for redusert avskoging som er bekreftet av satellittbilder. Brorparten av NICFIs budsjett, diplomatiske midler og menneskelige ressurser vil fortsatt være rettet mot disse partnerskapene. Resultatbaserte utbetalinger minsker risikoen for norske skatteytere, da utbetalinger kun går til partnere som kan bevise at de har gjort en virkningsfull innsats. Utbetalingene er også rettet mot nøkkelresultater, og er mindre utsatt for politisk innblanding. Det sikrer eierskap og suverenitet i partnerlandet. I tillegg til resultatbaserte partnerskap støtter NICFI også kapasitetsoppbygging og tiltak for bedre arealbrukspolitikk gjennom multilaterale kanaler og sivilsamfunnspartnere.

Klikk her for mer informasjon om våre bilaterale partnerskap.

 

Urfolket har rettet fem enkle og fornuftige krav mot det internasjonale samfunnet:

  1. Stans tilintetgjørelsen av urfolk
  2. Anerkjenn våre landrettigheter
  3. La oss ta del i avgjørelser som angår oss, på grunnlag av vårt frie, foregående og informerte samtykke
  4. Gi oss direkte tilgang til klimafinansiering
  5. Bruk vår tradisjonelle kunnskap i kampen mot klimaendringene

Beskyttelse av urfolks og lokalsamfunns rettigheter og levebrød, samt beskyttelse av forkjempere for miljø og menneskerettigheter, er et spørsmål om sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Ofte er det også en svært effektiv måte å bevare skogene våre på. Det er bevist at urfolk ofte er skogens beste voktere. Urfolkenes næringsutøvelse har liten innvirkning på naturen, og de lever i samsvar med det ømfintlige økosystemet i regnskogen. Forkjempere for miljø og menneskerettigheter risikerer livene sine i kampen mot avskoging. Deres kamp bør være en felles kamp.

NICFIs STRATEGI

I tillegg til å støtte styresmaktenes innsats for å beskytte rettighetene og levebrødet til urfolk, arbeider NICFI for at urfolk skal bli hørt i det internasjonale samfunnet, i globale klimaforhandlinger, og på nasjonalt og lokalt nivå. Spesielt støtter vi:

  • Programmer som skal sikre urfolk og lokalsamfunn i våre partnerland sin rett til å eie og besitte landområder
  • Urfolks aktive deltakelse i globale klimaforhandlinger og andre multilaterale miljøfora
  • Urfolks og lokalsamfunns deltakelse i nasjonale politiske prosesser og i avgjørelser som berører dem, som for eksempel nasjonalt fastsatte bidrag til Parisavtalen

Selv om det er i skoglandenes interesse å stanse ødeleggelsen av skogene, kan internasjonal støtte bidra til at de kan gjøre mer, raskere. Utslippsreduksjoner kommer også hele verden til gode. Helt siden NICFI ble opprettet i 2008 har storskala mobilisering av klimafinansiering for å stanse avskoging vært en av våre hovedprioriteter.

Tilskuddsordningen «REDD+» – internasjonale betalinger for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse – ble en del av FNs klimakonvensjon i 2010, og senere en del av «Warszawa-rammeverket for REDD+». I 2015 ble dette grundig belyst i Parisavtalen. Allikevel har det internasjonale samfunnet enda ikke mobilisert karbonmarkeder eller andre kilder som kan gi skogland effektive incentiver. Det må endre seg.

NICFIs STRATEGI

Etter å ha oppnådd enighet om brede normer for betaling for karbonutslippsreduksjoner fra skog gjennom FN og pilotprosjekter for bilaterale og multilaterale utbetalinger gjennom Verdensbanken, er tiden nå moden for standardisering og innføring i stor målestokk. Innføring i stor målestokk kan skje gjennom regulerte karbonmarkeder, på samme måte som for internasjonal luftfart, eller gjennom frivillige karbonkjøpprogrammer fra selskaper som påtar seg «vitenskaplig baserte» eller karbonnøytralitetsmål. For at dette skal gjøre mer nytte enn skade, og for å ikke avlede skoglandenes oppmerksomhet på egen innsats, må dette gjennomføres i henhold til de strengest miljømessige og sosiale standarder.

I den forbindelse har NICFI bidratt til lanseringen av to nye og viktige initiativ i 2019:

  • The Architecture for REDD+ Transactions (ART), som skal sertifisere at utslippsreduksjoner fra skogland og -jurisdiksjoner har høy integritet.
  • Emergent er en finansieringsmekanisme som tilrettelegger for transaksjoner med kreditter sertifisert av ART mellom private karbonkjøpere og skogland. For å stimulere til etterspørsel og forbruk vil Emergent innhente betalingsgarantier fra givere.

De fleste skogødeleggelser begynner med en kriminell handling. Skogsområder har historisk sett vært «hvite steder på kartet», utenfor sentrale myndigheter eller medias oppmerksomhet. Der myndighetene har hatt kapasitet til å overvåke skogsområdene, har håndheving vært utfordrende. Ofte når en frem til en fattig arbeider som står der med motorsagen, men ikke til hovedinvestorene bak operasjonene. Selskaper som har forpliktet seg til å kjøpe råvarer som ikke forårsaker avskoging, har ikke klart å fastslå hvem som er deres leverandørers underleverandører. Investorer og banker har ikke hatt gode nok verktøy til å fastslå hvilke avskogingsrisikoer de har i porteføljen sin, eller til å kunne redusere slike risikoer.

NICFIs STRATEGI

NICFI vil fortsette å investere tungt i ny teknologi og åpne løsninger:

Biofysiske data – Gjør det mulig å vite hvor avskoging finner sted:

  • Global Forest Watch er en database som gjør satellittbilder åpent tilgjengelig. Bildene viser endringer i skogdekke i tilnærmet sanntid.
  • Analyseverktøyet SEPAL som er utviklet av FNs Matvareprogram, og som hjelper skogland med å bruke satellittdata.
  • Et forestående globalt innkjøp av høyoppløselige satellittbilder til prisen av 50 millioner dollar per år i perioden 2020–22. Bildene vil være gratis tilgjengelig for alle.

Eierskap – Vite hvem som eier jorda/konsesjoner:

  • Ulike tiltak i samarbeid med myndigheter og sivile organisasjoner for å fremme åpenhet rundt konsesjoner for skogsdrift, og for å fastsette hvem som innehar de endelige konsesjonene.

Handel – Hvem kjøper fra hvem:

  • TRASE bruker egendefinerte data til å spore leverandørforhold og hvor innkjøpene er foretatt. Det gjør det mulig for innkjøpere og investorer å fastslå om det er risiko for avskoging, og i så fall gjennomføre tiltak.
  • Initiativ knyttet til selskapers frivillige rapportering av klimaforhold, som for eksempel CDP og Accountability Framework Initiative.

Finansiering – Vite hvem som finansierer hvem:

På samme måte som forbrukere ikke ville like dersom 30 % av maten de spiser ble fremstilt av slaver, forventer forbrukere i alle deler av verden i økende grad at produktene de kjøper ikke bidrar til å ødelegge regnskogen. For å eliminere avskoging fra råvareleverandørkjeder kreves det tydelige og konsekvente markedssignaler fra forbruksvareselskaper og råvareforhandlere, kombinert med en politikk for bruk av offentlig land som sikrer tilstrekkelig produksjonsvekst utenfor skogene.

Den globale bransjeorganisasjonen Consumer Goods Forums løfte i 2010 om å bidra til å stanse avskoging knyttet til produksjon av storfekjøtt, soya, palmeolje, papir og papirmasse innen 2020, var et gjennombrudd.

I New York-erklæringen om skog fra 2014 forpliktet selskaper, myndigheter og det sivile samfunnet seg til å samarbeide. Forsyningskjedetiltak har hatt positive virkninger som for eksempel det såkalte soyamoratoriet for Amazonas, og en betydelig reduksjon i avskoging forbundet med dyrking av oljepalmer i Indonesia. Enkelte selskaper legger press på leverandørene for å oppnå målene sine. Likevel kan en si at fremgangen har gått for sakte.

NICFIs STRATEGI

  • Støtte praktiske tiltak for å tilrettelegge for avskogingsfrie landskap
  • Tilby blandingsfinansiert risikokapital for å fremvise avskogingsfrie forretningsmodeller
  • Fremme dialog mellom forsyningskjedeaktører gjennom organisasjonen Tropical Forest Alliance.
  • Støtte sivilsamfunnsstrategier for å ansvarliggjøre selskap

 

I dag er det vanskelig å investere sparepenger eller pensjon i det globale aksjemarkedet uten å bidra til avskoging. Med unntak av noen viktige foregangselskaper har globale finansaktører ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til de miljø- og finansielle risikoene som er forbundet med avskoging. Selv bevisste finansaktører har manglet tilgang til troverdige og standardiserte data slik at de kan håndtere avskogingsrisiko.

Generelt sett har avskogingsrisiko blitt sett på som en materiell finansiell risiko. Men i en lavkarbonfremtid bør en konsesjon for hogst av intakt regnskog anses som en «verdiløs eiendel», på samme måte som et nytt kullkraftverk ikke ville være lønnsomt i et klimapolitisk miljø som følger Parisavtalen.

NICFIs STRATEGI

  • Støtte innsamling av standardiserte data som kan brukes av investorer
  • Fremme frivillig rapportering av avskogingsrisiko gjennom CDP
  • Rette oppmerksomhet mot avskogingsrisiko som en materiell finansiell risiko
  • Støtte arbeidsgruppen Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) sitt arbeid for å øke fokuset på skogsrelatert finansiell risiko
  • Støtte strategier i det sivile samfunnet for å holde finansielle aktører ansvarlig for avskoging
  • Bidra til å bygge opp kapasiteten til lokale banker i viktige skogland

Ulovlig hogst av og handel med tropisk tømmer er en av de mest innbringende kriminelle industriene i verden. Gjerningspersonene er ofte store transnasjonale kriminelle nettverk som er involvert i kriminelle handlinger som korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse, samt i brudd på urfolks og lokalsamfunns rettigheter. De undergraver samstyring, rettigheter og hele økonomier.

Bekjempelse av skogkriminalitet er i hovedsak myndighetene i skoglandene sitt ansvar. Vi støtter myndighetenes arbeid direkte gjennom bilaterale partnerskap. Dette bør imidlertid også være et fokusområde for markeder som selger eller behandler tømmer og tømmerprodukter. Økt samarbeid mellom håndhevende myndigheter i produsent- og forbruksland, kan styrke den nasjonale innsatsen.

Åpenhet og offentlig tilgang til informasjon om konsesjoner, eiendomsbesittelse og finansstrømmer er avgjørende for å trekke slike kriminelle handlinger frem i offentlighetens lys. Det sivile samfunnet spiller en viktig rolle i å eksponere og rapportere tilfeller av korrupsjon og andre ulovligheter i skogsektoren.

NICFIs STRATEGI

  • Støtte overvåking og håndheving i skogland gjennom bilaterale partnerskap for å øke innsatsen mot ulovlig skogødeleggelse
  • Avdekke og forfølge internasjonal skogkriminalitet i samarbeid med FNs kontor for narkotika og kriminalitet.
  • Fremme internasjonalt samarbeid mellom håndhevende myndigheter ved å støtte Interpol
  • Støtte det sivile samfunnet for å sikre åpenhet og ansvarlighet, samt nye teknologier for å spore lovligheten av skogprodukter