Hvordan arbeider vi?

Norges klima- og skoginitiativ (NICFI) har som overordnet mål å bidra til redusere og reversere tap av tropisk skog for å tilrettelegge for et stabilt klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. For å lykkes med dette må vi skape et nytt forhold mellom mennesket og naturen. Vi må endre verdens matsystem og den globale råvarehandelen.

Med internasjonal støtte må land med tropisk skog forbedre sitt arealbruk, og tilrettelegge for en produktiv landbruksøkonomi uten avskoging. Samtidig må globale råvaremarkeder som er pådrivere for avskoging, støtte landenes innsats ved å skape økt etterspørsel etter bærekraftige produkter.

NICFI kan kun lykkes som del av en verdensomspennende bevegelse som knytter sammen styresmakter, næringsliv, urfolk og sivilsamfunn. Vårt mandat er å være ambisiøse, og ta kalkulerte risikoer. Vi vil nok ikke lykkes med alle våre partnerskap, men porteføljen vår som helhet vil skape viktige gjennombrudd.

Mange utviklingsland med tropisk skog har satt i gang viktige reformer for å forbedre styresmaktenes arealbruk. Reformene skal hindre skogødeleggelser, samtidig som de skal øke mat- og råvareproduksjonen og bidra til å oppfylle nasjonale utviklingsmål. De gode nyhetene er at i de fleste skoglandene er det betydelig potensial for å bedre skogforvaltningen ved å gjøre områder utenfor skogene tilgjengelige for investering, og ved å øke avkastningen fra eksisterende gårder. Avskoging fremmer sjelden nasjonale eller regionale samfunnsinteresser.

Urfolk og lokalsamfunn forvalter en stor del av gjenværende tropisk skog. De har slått fast følgende betingelser for å kunne utøve denne rollen:

1. Stans av vold, kriminalisering og drap på urfolk
2. Anerkjennelse og håndheving av landrettigheter
3. Direkte tilgang til klimafinansiering
4. Frie, forhåndsinformerte konsultasjoner med sikte på samtykke i alle saker som angår urfolks rettigheter og levebrød
5. Bruk av urfolks tradisjonelle kunnskap i kampen mot klimaendringene

På klimatoppmøtet i Glasgow forpliktet partene seg til å stoppe avskoging innen 2030 og at anerkjennelse av urfolk og lokalsamfunns rettigheter er avgjørende for å få til dette . Statsminister Støre slo fast i sitt innlegg på skogdagen 2. november 2021 at Norge sammen med en rekke andre givere gir 1, 7 milliarder dollar til å sikre landrettigheter for urfolk og lokalsamfunn.

Urfolk og lokalsamfunn risikerer livet for å forsvare skog og livsgrunnlag mot gruvedrift, kvegbruk og plantasjer. Deres kamp må være vår kamp.

Selv om det er i skoglandenes interesse å stanse ødeleggelsen av skogene, kan internasjonal støtte bidra til at de kan gjøre mer, raskere. Utslippsreduksjoner kommer også hele verden til gode. Helt siden NICFI ble opprettet i 2008 har storskala mobilisering av klimafinansiering for å stanse avskoging vært en av våre hovedprioriteter.

Tilskuddsordningen «REDD+» – internasjonale betalinger for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse – ble en del av FNs klimakonvensjon i 2010, og senere en del av «Warszawa-rammeverket for REDD+». I 2015 ble dette grundig belyst i Parisavtalen. Allikevel har det internasjonale samfunnet enda ikke mobilisert karbonmarkeder eller andre kilder som kan gi skogland effektive incentiver. Det må endre seg.

De fleste skogødeleggelser begynner med en kriminell handling. Skogsområder har historisk sett vært «hvite steder på kartet», utenfor sentrale myndigheter eller medias oppmerksomhet. Der myndighetene har hatt kapasitet til å overvåke skogsområdene, har håndheving vært utfordrende. Ofte når en frem til en fattig arbeider som står der med motorsagen, men ikke til hovedinvestorene bak operasjonene. Selskaper som har forpliktet seg til å kjøpe råvarer som ikke forårsaker avskoging, har ikke klart å fastslå hvem som er deres leverandørers underleverandører. Investorer og banker har ikke hatt gode nok verktøy til å fastslå hvilke avskogingsrisikoer de har i porteføljen sin, eller til å kunne redusere slike risikoer.

Den største årsake til avskoging i verden i dag e produksjon av landbruksråvarer som inngår i mye av maten vi spiser, som storfe, soya, palmeolje og kakao.

Forbrukere i alle deler av verden forventer i økende grad at produktene de kjøper ikke bidrar til å ødelegge regnskogen. For å få slutt på den råvaredrevne avskogingen, kreves det tydelige og konsekvente markedssignaler fra forbrukere, supermarkeder og råvareforhandlere, kombinert med en politikk for arealforvaltning som sikrer at økt produksjon kun skjer utenfor skogene. 

I New York-erklæringen om skog fra 2014 forpliktet selskaper, myndigheter og det sivile samfunnet seg til å samarbeide om å stanse avskoging. Dette har gitt positive resultater som for eksempel det såkalte soyamoratoriet for Amazonas, og en betydelig reduksjon i avskoging forbundet med dyrking av oljepalmer i Indonesia. Enkelte selskaper legger press på leverandørene for å oppnå målene sine, med de ambisiøse målene er langt fra innfridd.

For å styrke innsatsen har en gruppe av ledende selskaper i Den globale bransjeorganisasjonen Consumer Goods Forum etablert en «coalition of action» som skal arbeide målrettet for å stanse avskoging knyttet til matråvarer.

I dag er det vanskelig å investere sparepenger eller pensjon uten å bidra til avskoging. Med unntak av noen viktige foregangselskaper, har globale finansaktører ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til miljøødeleggelser og finansielle risikoene forbundet med avskoging. Selv bevisste finansaktører har manglet tilgang til troverdige og standardiserte data slik at de kan håndtere avskogingsrisiko.

Generelt sett har avskogingsrisiko ikke blitt sett på som en materiell finansiell risiko. Men i en lavkarbonfremtid er det ikke rom for utslipp fra avskoging. En konsesjon for hogst av intakt regnskog må anses som en tapt investering, på samme måte som et nytt kullkraftverk ikke ville være lønnsomt i et klimapolitisk miljø som følger Parisavtalen.

Ulovlig hogst av og handel med tropisk tømmer er en av de mest innbringende kriminelle industriene i verden. Gjerningspersonene er ofte store transnasjonale kriminelle nettverk som er involvert i kriminelle handlinger som korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse, samt i brudd på urfolks og lokalsamfunns rettigheter. De undergraver samstyring, rettigheter og hele økonomier.

Bekjempelse av skogkriminalitet er i hovedsak myndighetene i skoglandene sitt ansvar. Vi støtter myndighetenes arbeid direkte gjennom bilaterale partnerskap. Dette bør imidlertid også være et fokusområde for markeder som selger eller behandler tømmer og tømmerprodukter. Økt samarbeid mellom håndhevende myndigheter i produsent- og forbruksland, kan styrke den nasjonale innsatsen.

Åpenhet og offentlig tilgang til informasjon om konsesjoner, eiendomsbesittelse og finansstrømmer er avgjørende for å trekke slike kriminelle handlinger frem i offentlighetens lys. Det sivile samfunnet spiller en viktig rolle i å eksponere og rapportere tilfeller av korrupsjon og andre ulovligheter i skogsektoren.